hørt øyeblikk tidligere. Hun sto der iført silkepyjamas og så akkurat ut som den kjærlige kona jeg trodde jeg hadde giftet meg med.
«Hvorfor sitter du i mørket?»
Hver muskel i kroppen min ville eksplodere.
Jeg ville skrike.
Knekke oppvasken.
Rive rommet i stykker.
Kreve svar til halsen min blødde.
Men ordene hennes ga gjenlyd i hodet mitt.
Dørmatte.
For dum til å legge merke til det.
Hvis jeg mistet kontrollen nå, ville hun vri på alt. Hun ville gråte, slette bevis, fremstille meg som ustabil og gjøre seg selv
