trykk med ordet «boss babe» skrevet på det.
«Hun sa det ikke passet til festtemaet,» mumlet han.
Det var nok. Jeg gikk opp.
Gjesterommet var fylt med esker merket med morens håndskrift: kjøkken, bøker, dekorasjoner. Amber hadde ikke bare pusset opp; hun hadde pakket sammen hele foreldrenes liv. Syrommet var enda verre.
Hyllene jeg hadde montert var borte. Veggene var dårlig malt i pastellblå. En sprinkelsengboks lente seg inntil veggen, og morens antikke symaskin sto fast opp ned i det ene hjørnet.
Så åpnet jeg døren til hovedsoverommet.
Ambers klær
