er sønnen deres. Jeg venter barnebarnet deres. Vi trenger plass.»
«Pappa,» spurte jeg, «fortalte de deg at de tok opp boliglånet?»
Han nikket sakte. «Kyle sa at boliglånsbetalingene ville bli for høye. Han sa at hvis de flyttet, kunne de dekke de månedlige betalingene.»
Jeg så på Amber.
«Det er ikke noe boliglån.»
Hun blunket.
«Jeg betalte kontant. Jeg betalte skatten på forhånd. Jeg betalte forsikringen. Den eneste byrden i dette huset er deg.»
Gisp av forbauselse spredte seg gjennom rommet.
Hun krysset armene. «Vi bor her. Posten vår kommer
