det godt,” sa jeg.
Hun ventet på at jeg skulle knipse eller trygle henne, men jeg skrudde bare av vannet og gikk ut for å få litt luft. Det amerikanske flagget på verandaen beveget seg sakte i vinden mens jeg så ut på den stille gaten.
Jeg var ikke der for å ydmyke noen, men jeg var der for å hedre faren min på den eneste måten jeg fortsatt visste hvordan. Mens jeg sto på verandaen, kunne jeg kjenne vekten av ryktene presse seg mot ryggen min.
Jeg hadde ikke