kontorjobb i Norfolk nå,» hvisket hun.
Jeg holdt hendene i såpevannet og så ikke på henne. «Greit.»
«Det er bare hans måte å få feilene dine til å høres bedre ut for naboene,» fortsatte hun. «Folk i denne byen husker når noen gir opp og kryper hjem.»
Faren min lo i naborommet mens stemoren min fortsatte å omskrive livshistorien min. Hun la haken på skakke mot meg og la til en siste instruksjon.
«Du må ikke bruke militærklær i kveld, da det bare vil forvirre gjestene,» advarte hun.
“Jeg forstår
