og drev mot bakveggen.
“Det er datteren hans, er det ikke?” Jeg hørte en kvinne hviske til mannen sin.
«Jeg hørte at hun ikke klarte det i kystvakten,» svarte mannen og ristet på hodet.
Jeg holdt ansiktet mitt nøytralt mens jeg så Gladys le sammen med et kommunestyremedlem nær scenen. Hun hadde mestret kunsten å holde seg nær viktige mennesker for å sørge for at hun alltid ble sett.
Seremonien begynte med typisk småbypresisjon da ministeren holdt en kort åpningsbønn. Gladys observerte hver detalj med et skarpt øye, og lette
