etter eventuelle feil som kunne ødelegge kvelden.
Til slutt kom hun bort til meg fra bakerst i rommet med et sølvfat fylt med drinker. «Andrea, vi trenger virkelig hjelp i kveld», sa hun med et falskt, tynt smil.
«Hva trenger du?» spurte jeg.
«Hvis du skal gjemme deg i skyggene, kan du like gjerne gjøre deg nyttig for gjestene», hvisket hun. Hun dyttet det tunge brettet i hendene mine og lente seg tett inntil øret mitt.
«Det kler deg mye bedre enn å late som om du fortsatt er viktig»,
