la hun til.
Jeg tok brettet uten et ord og begynte å gå gjennom rommet og tilbød vann til deltakerne. De fleste av dem ignorerte meg, selv om noen ga meg medlidende blikk da jeg gikk forbi stolene deres.
«Takk, Andrea», sa en kvinne. «Det er så søtt av deg å hjelpe nå som du er hjemme igjen.»
«Jeg har ikke noe imot det i det hele tatt, frue», svarte jeg høflig.
«Og hva driver du med livet ditt akkurat nå, kjære?» spurte hun og nikket på hodet.
«Jeg er
