inn.
Han var ikke fra byen vår, og hans tilstedeværelse forandret umiddelbart energien i hele rommet. Han hadde rader med medaljer på brystet og en autoritetsfølelse som fikk rommet til å bli stille.
«Admiral Harrison», annonserte konferansieren i en tone av ren ærefrykt.
Faren min rettet seg instinktivt opp da admiralen begynte å gå ned midtgangen. Gladys rettet på kjolen sin og forberedte seg på å hilse på den høyest rangerte offiseren med sitt beste smil.
Admiral Harrison stoppet imidlertid halvveis nede i midtgangen og vendte blikket mot det bakerste
