hjørnet. Han så ikke på scenen eller faren min; han så direkte på meg mens jeg holdt brettet med drinker.
Jeg satte brettet ned på et bord i nærheten og sto rett, treningen min tok over kroppen min. Admiralen gikk rett mot meg og ignorerte de fremtredende borgerne som prøvde å fange blikket hans.
Da han nådde meg, ga han en skarp salutt som ga gjenlyd gjennom den stille hallen. Jeg gjengjeldte salutten med perfekt form og kjente øynene til to hundre mennesker brenne mot ryggen min.
«Kontreadmiral Montgomery», sa
