et falskt tegn på autoritet.
«Slutt å oppføre deg slik, for det er helt latterlig, Catherine, siden dette er mitt hus like mye som det er ditt.»
Jeg stoppet opp, snudde meg så og så på ham med et kaldt, skarpt blikk.
«Tror du virkelig at dette er ditt hus?»
Han ble stille i et avslørende sekund, og den lille nølingen fortalte meg alt jeg trengte å vite: han forsto nøyaktig hvor den sanne makten i det rommet lå.
Jeg gikk tilbake inn i stuen, åpnet den lille mahogniskuffen der
