rett til å røre.
Margot reiste seg sakte, med et blekt og redd uttrykk.
«Cathy, vær så snill, la meg bare prøve å forklare alt for deg», tryglet hun mykt.
Jeg så på henne uten å rope, uten raseri, men den iskalde avstanden i ansiktet mitt syntes å såre henne mer enn sinne noen gang kunne ha gjort.
«Ikke kall meg noen gang med det kallenavnet mens du står inne i huset mitt og lider under konsekvensene av et svik som du personlig bidro til å bygge.»
Benjamin slo knyttneven
