øyne løftet seg og møtte mine over skulderen. De var vidåpne, nesten våte, fylt med noe mellom redsel og unnskyldning.
Han hadde testet dører, forsiktig, slik han testet hver eneste dør, og nå hadde han funnet en han trodde ville åpne seg. Alt klikket på plass som en nøkkel som vris om i en lås jeg aldri hadde visst var på min egen inngangsdør.
Han var ikke der for å gifte seg med meg. Han var der for å demontere meg, bit for bit, og han hadde bestemt at «datteren»
