min ville være det enkleste brekkjernet.
Smilet han ga meg ble den siste løgnen han noen gang ville fortelle meg. Jeg lagde ikke en scene. Jeg satte meg ned igjen, foldet hendene på bordet og så på Richard med det stødigste uttrykket jeg kunne klare.
«Richard, kan du gjenta for meg det du nettopp fortalte datteren min?»
Han blunket. Den falske bekymringen forsvant fra ansiktet hans, og noe kaldere flyttet seg i stedet.
«Maggie, kjære, du misforsto. Jeg fortalte henne hvor bekymret jeg har vært for deg.»
«Bekymret for økonomien
