en lapp der det sto at han trengte å «finne seg selv».
Etter det sluttet jeg å lete.
Inntil Richard.
Jeg møtte ham seks måneder tidligere på en veldedighetsgalla for barnesykehuset. Jeg hadde stått ved baren og prøvd å huske om jeg hadde låst bilen, da en høy mann i en kullgrå dress lente seg nærmere og sa: «Du ser ut som en kvinne som allerede angrer på at hun gikk med på å komme i kveld.»
«Er det så åpenbart?»
«Bare for noen som føler det samme,» sa han
