om at ingen kunne stjele det han hadde bygget med sine egne to hender. Han satte en ny, komfortabel stol på terrassen ved siden av det gamle sitrontreet. Han sa at han ville sitte der om ettermiddagene, drikke kaffe og snakke til min mors minne.
En søndag besøkte jeg ham og fant ham tørke av et gammelt innrammet bilde fra barndommen min, fra da jeg brukte musefletter og skoleuniform.
«Du var alltid så modig, selv da du var liten,» sa han til meg med et varmt, ekte smil.
«Nei, pappa.
