Eleanor.
Hun snudde forsiktig Emilys halskjede.
«Det burde være en inskripsjon.»
Richards hender skalv da Emily lot ham undersøke det.
Graveringen var falmet, men fortsatt synlig:
E.K. — Mitt lys vender alltid tilbake.
Richard lukket øynene.
Så falt den mektigste mannen i rommet ned på kne foran kvinnen Daniel hadde bedt henne gjemme seg.
«Elizabeth,» kvelte han. «Min datter … min lille Elizabeth.»
Ballsalen brøt ut i lamslått hvisking.
Emily følte det som om gulvet hadde forsvunnet under henne.
I tretti år hadde hun båret på et tomrom i livet sitt,
