på en ideell helseklinikk i Oak Cliff, arkivert papirer og hjulpet pasienter som ikke hadde noe annet sted å gå. Daniel hadde kommet for et offentlig donasjonsarrangement, sjarmerende, polert og oppmerksom. Den gang fortalte han henne at han beundret ærligheten hennes. Han sa at velstående kvinner utmattet ham og at han elsket enkelheten hennes.
Hun trodde ham.
Men etter bryllupet ble beundring hans til korrigering.
«Snakk mindre til middag.»
«Ikke ta opp barndommen din.»
«Den aksenten gjør folk ukomfortable.»
Og nå, under det gylne lyset fra ballsalen, ga han henne
