kom inn, utmattelse skrevet over hele ansiktet. Oljeflekker på jeansene, dype poser under øynene, men han prøvde å smile likevel.
«Takk for at du matet datteren min,» sa han og håndhilste på Dan. «Jeg heter Paul. Jeg beklager ulempen.»
Jeg ristet på hodet. «Jeg heter Helena. Det var ikke noe problem. Men Lizie bærer for mye.»
Hun så på sedlene og klemte kjeven sammen. «Hun burde ikke ha tatt dem med hit.» Så ble ansiktet hennes mørkt. «Jeg trodde jeg kunne fikse det … hvis jeg jobbet hardere.»
«Hun tok det
