til dem.
I fire dager ringte jeg konstant. Moren min svarte alltid. Valeria dukket bare opp kort på videosamtaler, og så svakere ut hver gang.
«Hun har nettopp født», sa moren min. «Slutt å bekymre deg.»
Jeg ville tro henne.
Men noe føltes ikke riktig.
På den fjerde dagen kom jeg tilbake tidlig uten å fortelle det til noen.
Leilighetsdøren sto litt på gløtt. Inne var luften iskald. Moren og søsteren min sov under tepper, omgitt av matrester og søppel.
Det var ingen tegn til omsorg – ingen varm mat, ingen
