og en bygde sitt eget liv, sluttet de aldri å kalle Richard **pappa.
Hver jul.
Hver bursdag.
Hvert viktige øyeblikk.
Det var alltid en telefon.
Alltid et besøk.
Alltid et brev.
Men den vårdagen i **2026** virket å være en vanlig dag.
Ricardo forventet ikke noe spesielt.
Før han hørte en lyd utenfor.
Mange motorer.
Han reiste seg sakte og så ut av vinduet.
En bil.
Så en til.
Og en til.
