å røre seg.
Emily kom nærmere, stemmen lav nok til at bare han kunne høre. «Dette er ikke hevn,» sa hun. «Det er virkelighet.»
Utenfor rettssalen raknet alt.
Rebecca forsvant inn på toalettet og prøvde å fikse det som nettopp hadde knust, men ingen mengde sminke kunne gjenopprette det som var borte. Hun hadde bygget fremtiden sin på en illusjon – og den hadde bare kollapset.
Daniel satt alene og stirret på de ferdigstilte papirene.
«Når visste du det?» spurte han stille da Emily nærmet seg.
«En stund,» svarte hun.
«Og
