lenger.»
Telefonen hennes surret i fanget hennes. En melding fra advokaten hennes dukket opp: Alt er klart. Stol på prosessen.
Hun leste den to ganger, og låste deretter skjermen. Stol på. En gang hadde det ordet definert livet hennes – ekteskapet hennes, valgene hennes, fremtiden hennes. Nå føltes det fjernt, som et språk hun pleide å snakke, men hadde glemt.
Tankene hennes drev likevel tilbake. Små ting i starten – kvitteringer hun ikke skulle se, samtaler som sluttet for raskt, måten Daniel Brooks hadde begynt å kaste et blikk på telefonen sin
