svake duften av regn og fortau. Mens hun sto, følte hun vekten av alt forskyve seg – ikke bare fysisk, men også følelsesmessig. Avgjørelsen var allerede tatt lenge før denne dagen.
En skikkelse nærmet seg.
Daniel.
Han så ut som alltid – skarp dress, rolig holdning, den uanstrengte selvtilliten som en gang fikk henne til å føle seg trygg og nå bare føltes kalkulert. Ved siden av ham sto Rebecca, perfekt satt sammen, hver detalj i utseendet hennes nøye utformet for å signalisere kontroll og stille seier.
«Klar?» spurte Daniel, med en
