min flyttet for rehabilitering. Operasjoner. Rehabilitering som egentlig ikke var rehabilitering så mye som tilpasning.
Jeg lærte å stå igjen. Så å gå – først med tannregulering, så uten. Sakte. Uperfekt. Men fremover.
Jeg lærte også hvor mange steder i verden som stille stengte folk ute.
Det ble drivstoffet mitt.
Jeg studerte design. Kjempet meg gjennom skolen. Bygget en karriere rundt rom som ikke ekskluderte folk slik jeg hadde blitt ekskludert.
Til slutt bygde jeg mitt eget firma.
På papiret så det ut som suksess.
I virkeligheten var det noe nærmere