perfekt ut fra utsiden.
Et to-etasjes kolonialt hjem.
Perfekt trimmet plen.
Plettfrie vinduer.
Alt ved det gjenspeilte farens besettelse av image.
Min far, Matthew Richards, var finansdirektør i et respektert finansfirma i sentrum. For ham hadde suksess bare én akseptabel form: prestisjetunge skoler, kraftige karrierer og godkjenning av menn som hadde på seg de samme dyre dressene og identiske klokkene.
In the Richards household, expectations were not suggestions.
De var regler.
Han trengte sjelden å heve stemmen. En liten endring i tone kan få et helt middagsbord til å stille.
