hvis virkeligheten ikke satte inn.
Etter dessert ga jeg henne en konvolutt. Hvis det var et par servietter på den, sto det: «Du burde skamme deg», noe bestemoren min ikke kunne uttale den kvelden. «Hun er ikke en lommebok, hun er enke.» «Karma kommer.»
Bare som et eksempel. Hun kunne absorbere alt, ansiktet hennes forandret seg etter hvert som meningen sank inn. Hver beskjed var dødelig, den dødelige smerten den påførte bestemoren min.
Etter å ha lest det høyt, fortalte hun henne kaldt og tydelig hva som hadde
