enn før – og kanskje hadde hun på seg blå kontaktlinser. Likevel kjente jeg igjen ansiktet.
Alt etter det virket å skje i en tåke.
På et tidspunkt satte vi oss alle ned. Jeg serverte middag. Alle pratet lykkelig. Jeg bidro til og med når det var nødvendig. Men oppmerksomheten min fortsatte å gli tilbake til Danielle. Jeg søkte diskret på telefonen min etter bildet av Margaret.
hadde sendt, bare for å innse at jeg måtte ha slettet den.
Jeg måtte ringe Margaret senere.
Plutselig kremtet Nathan. Han hadde lagt merke
