til hvor distrahert jeg var og ba meg hjelpe ham på kjøkkenet.
«Hva skjer, Evangeline?» hvisket han da vi var alene.
«Det er henne,» sa jeg innstendig. «Svindleren Margaret fortalte oss om. Jeg er sikker på det.»
«Hva? Hun som knuste sønnens hjerte og stjal alt?» Nathan rynket pannen og la hendene på hoftene. «Er du sikker? Det kan bare være noen som ligner på henne.»
«Jeg sier deg, Nathan, det er henne,» insisterte jeg. «Margaret delte det bildet overalt hun kunne i flere måneder etter at hun forsvant. Jeg
