Jeg antok at hun ville låne penger igjen, som alltid. Jeg gikk inn i den tomme stuen og svarte.
«Hva skjer?»
Stemmen hennes skalv.
«Jeg er gravid.»
Jeg blunket.
«Vel … gratulerer?»
«Nei,» hvisket hun. «Det er Ethans.»
Gulvet virket som det vippet under føttene mine. Jeg lo én gang, av refleks.
«Det er ikke morsomt.»
«Jeg tuller ikke,» sa hun, stemmen tynn som om hun skulle til å gråte. «Det skjedde mens du planla bryllupet. Vi prøvde å stoppe. Han sa at han skulle fortelle deg det. Det gjorde han
