merke til det.
De trodde utmattelse gjorde meg uforsiktig.
De trodde kjærlighet gjorde meg blind.
Vanessa lente seg nærmere. «Du liker dette.»
«Jeg jobber.»
«Du har alltid vært flink til å tjene folk.»
«Og du har alltid vært flink til å ta det som ikke er ditt,» sa jeg.
Blikket hennes gled bort til halskjedet.
Der var det – en sprekk i selvtilliten hennes.
Så åpnet sykehusdørene seg.
Advokaten min kom inn, fortsatt i nattklærne under en frakk, med en mappe i hånden. Bak henne var en etterforsker innen økonomisk kriminalitet.
