en ulykke. Han kjørte meg nettopp hjem fra en familiemiddag.»
«Klokken to om morgenen?» spurte jeg.
Blikket hennes ble skarpere.
Marcus prøvde å sette seg opp. «Elena, vi kan snakke privat.»
«Det kunne vi,» svarte jeg. «Men ærlighet har aldri vært din styrke.»
Frykt flimret over ansiktet hans.
Bra.
Fordi tre timer tidligere hadde advokaten min sendt meg en fullstendig rapport. Ikke bare hadde de vært involvert bak ryggen min – de hadde også stjålet fra morens fond, det jeg forvaltet for hennes medisinske behandling.
De trodde jeg ikke ville legge
