en ro som virket tyngre enn noen av dem.
«Ja. Din også.»
Vanessas ansikt mistet fargen.
Dommeren gestikulerte mot en assistent, som koblet enheten til rettssalsystemet.
Skjermen lyste opp et øyeblikk.
Først viste den rader med data, filer, tall.
Så dukket det opp en video.
Et kjent rom.
En kjent setting.
Og inne… Julian og Vanessa.
Ler.
Avslappet.
Uforsiktig.
«Om noen dager lar jeg henne ut av huset,» sa Julian på opptaket med en uformell tone. «Det er bare et spørsmål om tid.»
«Og barna?» spurte Vanessa lett.
«Jeg tar
