som lå på kjøkkenbenken.
Jeg tenkte på de nye skoene barna mine hadde vokst ut av for flere uker siden. Jeg tenkte på hvordan en enkelt uventet utgift kunne velte det lille livet vårt som en rad med dominobrikker. De pengene kunne fikse ting. Ikke for alltid. Men lenge nok til å puste igjen.
Fingrene mine strammet seg rundt lommeboken uten at jeg skjønte det. Så la jeg merke til identifikasjonskortet som var gjemt inni.
Ansiktet som ombestemte meg
Det tilhørte en eldre herremann. En lokal adresse. Et navn jeg
