ikke kjente igjen. Harold Lawson. Jeg stirret lenge på bildet hans.
Han så ut som noens bestefar. Noen som sannsynligvis hadde jobbet hele livet for hver dollar i den lommeboken. Noen som kanskje var der ute akkurat nå, syk av bekymring, og lette i hvert hjørne av minnet sitt etter hvor han kunne ha mistet den.
Jeg lukket lommeboken godt igjen. Jeg gikk bort til skrivebordet mitt, åpnet den nederste skuffen og låste lommeboken inni. Jeg stolte ikke engang på meg selv til å fortsette å holde den.
Den kvelden,
