betyr ennå. Men hun er åpen.»
Margaret ga meg datterens nummer. Jeg stirret på det lenge før jeg skrev noe.
Da jeg endelig sendte meldingen, holdt jeg den kort og ærlig. Jeg fortalte henne hvem jeg var, hva jeg hadde lært, og at jeg ikke forventet noe – bare en samtale.
Hun svarte neste kveld. Hun hadde spørsmål. Så mange spørsmål. Hun hadde alltid følt at noe i familiehistorien hennes ikke stemte.
Vi snakket på telefonen den helgen. Det var ikke lett eller smidig. Men det var ekte.
Samtaler ble til
