lengre samtaler. Vi sammenlignet barndomsminner som overlappet hverandre på merkelige, smertefulle måter.
Da vi endelig møttes ansikt til ansikt, sjokkerte likheten til og med oss. Men det som betydde mer var hvor naturlig det føltes å sitte overfor henne, hvor raskt den klossete følelsen forsvant.
Med tiden sluttet vi å føle oss som fremmede. Vi begynte å føle oss som søstre som rett og slett hadde møttes sent.
En ny begynnelse
Å finne Lily visket ikke ut fortiden. Det fikset ikke det som hadde vært ødelagt før vi ble født.
