en kvalt hvisking. «Hva … hva gjør du her?»
Thomas, som jeg nå visste var en av de mest fryktede føderale aktorene i landet, så på ham med kald, gryende forståelse. «Jeg er sammen med datteren min», sa han sakte.
Daniels ben sviktet. Han kollapset i besøksstolen med hodet i hendene. «Herregud», stønnet han. «Herregud, Emily, du forstår ikke.»
Han så opp på meg, øynene hans fylt med en desperat, skremt tilståelse. «Jeg måtte forlate deg! Jeg måtte dytte deg bort! Jeg måtte få deg til å hate meg!»
«Hva snakker
