var god nok.
Det var fordi jeg ville at du skulle fortsette å bære lys.»
To dager senere dukket onkelen min opp på døren min.
Jeg inviterte ham ikke inn.
«Jeg vet alt,» sa jeg rolig til ham. «Og du er ikke velkommen her.»
For første gang i mitt liv myknet jeg ikke opp. Jeg ba ikke om unnskyldning.
Han gikk.
Den kvelden fant jeg en liten eske i Gregs nattbordsskuff. Inni lå det dusinvis av små lapper han hadde skrevet gjennom årene.
Husk at hun liker ekstra sitron.
Hun
