han rakk å få dem ut. Faren min var ikke en grusom mann, men han var veldig dyktig til å unngå konflikt med kona si.
«Selvfølgelig kommer hun,» avbrøt Gladys søtt. «Hun sitter stille på bakerste rad, ikke sant, Andrea?»
«Jeg vil være akkurat der jeg trenger å være,» svarte jeg.
«Bra,» sa Gladys og pekte på vasken. «Da kan du begynne å hjelpe meg med oppvasken.»
Det var alltid oppvask å vaske når Gladys ville spille rollen som den hardtarbeidende martyren. Jeg brettet opp ermene og begynte å skrubbe
