meg inn i hallen, sett seremonien fra skyggene og dratt før noen la merke til meg. Men en del av det å komme tilbake til et sted som Oak Haven er å betale den følelsesmessige prisen for å se familien sin.
Jeg stoppet for en rask kopp kaffe på en liten kafé i hovedgaten, og trengte et øyeblikk for å roe nervene. Kvinnen bak disken stirret på meg en lang stund før øynene hennes ble store av gjenkjennelse.
«Er det deg, Andrea?» spurte hun og hørtes oppriktig overrasket ut over
