at jeg faktisk hadde dukket opp.
«Hallo, frøken Bev,» svarte jeg og rakte etter drinken min.
Øynene hennes fulgte måten jeg sto på, med skuldrene rett og ryggen helt rett. To eldre menn som satt ved et hjørnebord avbrøt samtalen deres for å se meg gå mot døren.
«Jeg hørte at hun sluttet,» mumlet en av dem, høyt nok til at jeg kunne høre det.
«Hun klarte sannsynligvis ikke presset», svarte den andre mannen med et avvisende skuldertrekk.
I en by som denne krever ikke rykter konkrete bevis for å
