det.
«For tretti år siden ba du en jente i rullestol om å danse på skoleballet.»
Hånden hans stoppet midt i bevegelsen.
Han så på meg, virkelig så denne gangen.
«Emily?» sa han, som om navnet hadde ventet et sted inni ham.
Og bare sånn, foldet årene seg inn på seg selv.
Livet hadde ikke vært snilt mot ham.
Moren hans ble syk rett etter videregående. Alt han hadde planlagt – fotball, universitet, stipend – falt fra hverandre. Han jobbet i alle jobber han kunne finne. Tok seg av henne. Ignorerte sine
